TA TILBAKE DEN GODE SYKEPLEIERFØLELSEN!

Tydelig, modig, stolt! 

Ordene har slått mot meg flere ganger i det siste – norsk sykepleierforbunds slagord, motto, grunnpilar og selve fundamentet for det forbundet jobber for å få frem i hver enkelt sykepleier i jobb hver dag. 

Det har vel aldri vært et større behov for fokus på akkurat disse sidene av oss sykepleiere enn akkurat nå. 

Tydelig

Vi må være tydelige på hva det er som er god sykepleie, hva vi ser at pasienten trenger av tilstedeværelse og observasjoner i tillegg til medisinsk behandling, hva vi trenger for å kunne utføre jobben vår på en trygg og god måte og hva som ikke lar seg gjøre med den tid og de ressurser vi har tilgjengelig.

Modig

Vi må være modige nok til å si nei og stå i det når noen ber oss om å gjennomføre et tre timers obligatorisk kurs på en time. Vi kan gjennomføre et timeskurs på en time, men ikke et tretimers kurs på en time. Det lar seg ikke gjøre. Akkurat på samme måte som det ikke lar seg gjøre å gi like god sykepleie til dobbelt så mange pasienter, på den samme tiden du hadde tilgjengelig til halvparten.

Vi må være ærlige når vi ikke rekker over alle oppgaver, og stå stødig i det. 

Stolt

Vi må være stolte av den jobben vi faktisk gjør. I stedet for å hele tiden kjenne på det vi ikke får gjort eller får gjort godt nok, må vi være tilstede hos den enkelte pasient vi er hos og tillate oss å kjenne på den gode følelsen av det vi får gjort der og da. Se den pasienten vi har foran oss i øynene og huske på den gode følelsen vi hadde da vi som nyutdannet hadde gjort noe viktig for den aller første pasienten. La den stolte følelsen få plass, ikke overdøves av alle tankene om alt som ikke er godt nok. Denne følelsen er selve drivkraften bak jobben vi gjør.

Hva gjør vi?

Det er vel få sykepleiere som er direkte uenig i at det burde være sånn. Likevel virker det vanskelig, nærmest umulig, å komme dit sstårlik situasjonen er i dag. 

Så, hva gjør vi da? Vi sykepleiere som  midt i skvisen? Som kjenner det på kroppen hver dag – det stadig større gapet mellom ressurser og krav.

Vi henter tilbake følelsen.

Den ligger der, og har ligget der hele tiden. Kanskje dypt begravet, men den er der. Og du kan finne den frem igjen, når det bare blir stille inni deg. Når du ikke går rundt og tenker på alt du ikke får gjort, eller hvem sin feil det er, eller alt som skulle vært annerledes. 

Først når du kan kjenne denne følelsen igjen, stoltheten og meningen din med å bli sykepleier en gang i tiden, da vet du hva du skal ta deg tid til og hva du kan prioritere bort. 

Da kan du se tydelig hva pasienten trenger, i hver enkelt situasjon, og gjøre det som trengs.

Da kan du være modig når noen ber deg om å gjøre noe som ikke lar seg gjøre. Og du kan stå stødig i det.

Da kan du være stolt over jobben du har gjort når du går hjem fra jobb, og glede deg til å gå på jobb igjen neste dag. 

Til verdens beste jobb – sykepleier!