TIL UNGDOMMEN

Jeg ble spurt for litt siden hva jeg ville bringe videre til mine barn, dersom jeg bare fikk lære dem en ting. Det er for det første utrolig vanskelig, fordi det er så mye jeg vil dele med dem, snakke med dem om, vise dem…når de er klar for det underveis i livet.

Likevel, skulle jeg måtte velge ut en ting, måtte det være å ikke være redd for sine egne følelser…

Det høres kanskje enkelt ut, eller kanskje umulig ut – men jeg tror nøkkelen til et harmonisk og godt liv ligger akkurat i dette!

Grunnen til at jeg påstår dette, er at jeg oppfatter det meste mennesker gjør som skader seg selv eller andre, kommer fra nettopp dette – en frykt for å ha en vond følelse! Når vi går rundt og er redd for det, har vi hodet fullt av skremmende tanker, som tar oss bort fra øyeblikket og fra de beste løsninger i øyeblikket. Vi tar rett og slett dårligere valg når vi lever i følelsen av frykt.

Denne mekanismen er veldig subtil, nesten usynlig for de fleste mennesker. Vi går ikke rundt og kjenner på en følelse av frykt, bevisst – men likevel gjør vi mange ting for å unngå vonde følelser..

La meg ta et eksempel:

Mange unngår å snakke med enkelte mennesker fordi de ikke vil slippe de innpå seg – kanskje av frykt for å bli såret, kanskje av frykt for å bli avvist, kanskje fordi de tror de ikke er ”gode nok” for den andre, eller kanskje fordi de tror de er ”for god” for den andre. I mange ungdomskulturer finnes det (eller man TROR det finnes) rangstiger, og man definerer seg selv og andre på denne rangstigen, denne skalaen. Dette kan føre til at man blir nervøs for å snakke med noen som er over en på rangstigen, og man blir utrygg og keitete i situasjonen. Alt dette er ”funnet på”, men gir store konsekvenser i ens følelser. Hvis man TROR at det er rangstigen, den andre personen eller situasjonen som får en til å føle noe av dette, er man plutselig prisgitt sine omgivelser om man kjenner seg bra eller ikke. Dersom man derimot SER at alt dette er skapt av sine egne tanker om omgivelsene, blir en ikke lenger et offer for sine omgivelser, men en SKAPER sin egen opplevelse. Dette er utrolig kraftfullt, og mye mer tilgjengelig enn folk flest tror! Disse ”reglene” som mange begrenses av, eksisterer bare dersom man forholder seg til de!

Det er ikke bare ungdom som finner på disse begrensningene for seg selv. Mange voksne lever hele livet sitt ut ifra dette…helt uvitende om at det er de selv som begrenser sin egen opplevelse av livet!

Hvor mange ganger lar du være å ta sjanser fordi du er redd for å feile, for eksempel? Kun dersom vi tror det er farlig å feile, vil vi være redd for å ta sjanser. Ja, det kan hende det ikke går som vi hadde tenkt, det kan hende det blir noen ubehagelige følelser – men kun vi selv kan definere det som å feile – en annen vil definere det som en erfaring som ga meg noen nye perspektiver. Ubehagelige følelser går alltid over, så lenge vi lar dem gjøre det, og ikke henger oss opp i at det er ”feil” å føle ubehagelige følelser. Det er en naturlig del av livet! Etter min erfaring er det de mest ubehagelige følelsene som har lært meg aller mest om livet, og gjort meg aller mest trygg – trygg på at det alltid går over, at jeg lander på beina, og at det ikke er farlig å prøve.

Dersom jeg skulle lære mine barn kun EN ting – måtte det være dette! Da kunne de selv lære alt annet de trengte for å skape det livet de ønsker. Da ville de ha trygghet nok i seg til å lytte til SIN visdom, og veien videre – i øyeblikket – uten å måtte kontrollere alt for å unngå vonde følelser. Det er frihet, det!

Når en føler frihet og trygghet er det lett å være god, og å ønske andre godt! Har man det i ryggmargen kan man skape seg et godt liv, både for seg selv og alle rundt.

Til ungdommen – du har ett liv – lev det!!